Skitur på råtten vårsnø, sure appelsiner, smeltet kvikklunsj
og lyng i klisteret ble i år byttet ut med snorkling, varme, strand og
romantiske solnedganger over det indiske hav. Turen gikk til Unguja, den
største øyen i den autonome øygruppen Zanzibar som ligger like utenfor
Tanzanias kyst. Og før du begynner å lure, nei, jeg ga ikke bort en ring på
Zanzibar.
Turen startet i hovedstaden Zanzibar bys gamleby Stone Town, en eldgammel handelsby som befinner seg på UNESCOs verdensarvliste. Sentrum for den arabiskstyrte slave og varehandelen som definerte kulturen i Øst-Afrika hundrevis av år før europeerne meldte sin ankomst.
Min sedvanlige flaks gjorde at regntiden kom samme dag som oss. De som har vært i Stone Town vet at gatene er latterlig smale og at det er et slående fravær av vannkummer. Resultatet er at hvor hen man går blir vannet fort ankeldypt. Vi søkte tilflukt i den tidligere sultanboligen, som nå er et museum. Men fant til slutt ut at regnet ikke kom til å gi seg, og fikk en flott byvandring sammen med en tysk sjømann med landlov. På grunn av latterlige mengder regn ble det smått med bilder, men vi fikk sett mye tradisjonell arkitektur, og kan med det krysse av Stone Town på listen over ting vi har gjort.
Turen startet i hovedstaden Zanzibar bys gamleby Stone Town, en eldgammel handelsby som befinner seg på UNESCOs verdensarvliste. Sentrum for den arabiskstyrte slave og varehandelen som definerte kulturen i Øst-Afrika hundrevis av år før europeerne meldte sin ankomst.
Min sedvanlige flaks gjorde at regntiden kom samme dag som oss. De som har vært i Stone Town vet at gatene er latterlig smale og at det er et slående fravær av vannkummer. Resultatet er at hvor hen man går blir vannet fort ankeldypt. Vi søkte tilflukt i den tidligere sultanboligen, som nå er et museum. Men fant til slutt ut at regnet ikke kom til å gi seg, og fikk en flott byvandring sammen med en tysk sjømann med landlov. På grunn av latterlige mengder regn ble det smått med bilder, men vi fikk sett mye tradisjonell arkitektur, og kan med det krysse av Stone Town på listen over ting vi har gjort.
Jeg måtte bare prøve toalettet til selveste sultanen av Zanzibar. Må man, så må man.
Strålende påskevær.
Neste dag var det fortsatt regn, og snorkleturen til Prison Island ble kansellert, i stedet tok vi turen nordover til Nungwi, turistdestinasjon nummer én på Zanzibars nordkyst. Vi sjekket inn på Paradise Hotel (ja, faktisk), et sted det kan diskuteres om forsvarer sitt navn. Men man kan vel ikke klage så lenge man har en seng, og noen ganger strøm og vann.
Hotellrommet var kanskje ikke helt optimalt, men beliggenheten var fantastisk. Jeg har ofte vært negativ til klassiske sydenturer, men jeg lurer på om jeg må endre standpunkt. Utrolig kjekt å ha en endeløs rekke med hoteller og restauranter i nærheten, her var det enkelt å gå til en ny plass hver eneste dag. Samtidig var kvaliteten på maten langt over det vi er vant med fra Moshi. Da får det så være at prisene er noe høyere. I tillegg var strendene endeløse, på lavvann jogget vi 4-5 kilometer sørover før vi møtte fant enden. På høyvann var det dog ikke sammenhengende strandbelte, men til gjengjeld bedre forhold for svømming.
Vi hadde et par utflukter fra vår base i Nungwi også. Første punkt på listen var snorkling ved Mnemba, en liten øy utenfor Ungujas nordøstre kyst. Vi trodde vi hadde toppet snorklekarrieren med Seychellene, men den gang ei. Mnemba byr på fantastisk snorkling. Krystallklart vann gir over 10 meter sikt. Antall fisker gir akvariumsfølelse. Nydelig. Vakkert. Fantastisk.
Jeg er ikke så flink med farger, men denne havfargen er ganske fin. Jeg vil kalle den havblå.
På snorkleturen møtte vi et finsk par, Pekka (hehe, selvfølgelig) med frue. De var såpass trivelig at vi ville følge opp suksessen med snorkletur med litt BIG GAME FISHING neste dag. Jeg så for meg hvordan jeg kunne stå i en liten båt midt ute på havet og dra opp fisk etter fisk på størrelse med en velvoksen okse. Etter tre timers ”fisketur” begynte vi å innse at vi faktisk ikke skulle fiske i det hele tatt. ”Fisketuren” gikk ut på at båten hadde to stenger som det ble dorget med. Sekvensen med individuell fisking utgikk siden vår fantastiske guide GLEMTE fiskeutstyret. Siste halvtimen koste vi oss i historiens verste regnver. Etter fem timer kunne vi endelig hoppe ut av båten, forblåste, forfrossne og passe mugne over den rævva fisketuren.
Heldigvis selger de alkohol også på Unguja, så sorgene ble slokket sammen med både finner og folk fra hostelet senere på dagen ved en strand et par kilometer sørover, Kendwa. En fin kveld som ble avrundet med måneskinnstur på stranden. Flott altså.
Det sies at en meddaling helst skal se Resfjellet for å være fornøyd, men ærlig talt, dette var en helt grei erstatning.
Været var ikke helt optimalt, likevel fikk undertegnede refs for en smørefiasko a la Knut Nystad da fruen pådro seg en griserosa ryggtavle. Solen her er med andre ord sterk nok til å forbrenne herdete kropper på tross av et tynt skylag. Og det var jo tross alt litt av poenget også, å freshe opp brunfargen før hjemkomst. Men slapp bare av dere solariumsbrune, vi kommer ikke til å stille dere i skyggen. Til det er soling altfor kjedelig!
PS litt lite bilder siden fruens telefon og kamera døde på turen.
Arne
22.april