Jeg fikk være med Marion til Shimbwe

Denne uken har jeg feiret den velfortjente(?) juleferien med å være med Marion til Shimbwe et par dager. Jeg har naturligvis hørt mye om hvordan arbeidsdagene er der oppe ved foten av Kilimanjaro, men foretrekker å se og oppleve med egne øyne. Derfor ble jeg med de to siste dagene hun foretok undersøkelsen i landsbyen Sia. Sia, sier du, og lurer på hva dette er. Vel, da bruker jeg Marions eminente bilde for å forklare. Et lite stykke utenfor, og ovenfor Moshi, ligger kommunen Uru. Den kan sammenlignes med Meldal kommune. I Uru ligger det mange mindre landsbyer, og vi kan sammenligne Shimbwe med Å. Shimbwe igjen er inndelt i mindre grender, Sia kan for eksempel representere Grutagrenda. Så, vi befant oss i Sia-grenda i Shimbwe-landsbyen i Uru kommune.

45 minutter bruker skranglekassen av en minibuss. På smale, gjørmete veier sklir den sakte, men sikkert oppover fjellsiden. Ved annkomst Shimbwe måtte vi vente på oversetteren, Masai. En mann jeg har hørt mye om, og som jeg falt pladask for. Klassisk bestefartype, med kjappe replikker og glimt i øyet, som kunne fortelle om alt jeg spurte om og lurte på. Bare på to dager lærte jeg mer om livet i en afrikansk landsby enn hva enhver lærebok kunne lært meg. Alt fra hvordan grillkull fremstilles (de bruker fortsatt en tradisjonell kullgrop), hvor mye tanzanianske kyr gir (1-2 liter om dagen) til hvordan murstein av gjørme og sand lages. Meget interessant å se de store forskjellene på livet i byen Moshi og i landsbyen Shimbwe. Samtidig får man også se mange skjebner som ikke er så idylliske. Bestemoren som ikke kunne betale skolepenger for barnebarnene, helt til skolen lekte inkassobyrå og tok med seg den ene geiten hennes, det nyetablerte paret som delte hus med en ku og bananøl-barene som skor seg på alkoholikere. Det er en tøff jobb hun har begitt seg ut på, Sjefen. Både fysisk og psykisk. Smale, sleipe stier som slynger seg opp og ned de stupbratte dalene, og stadig nye opplevelser med personer som lever godt under fattigdomsgrensen.

Etter jul er planen at vi, jeg skal bistå etter beste evne, setter i gang arbeidet med å hjelpe noen av de mange med litt støtte. Men det er på ingen måte slik at vi planlegger å kaste penger i hytt og vær. Grundig research og en lang utvelgesesprosess skal ligge i grunn, slik at pengene dere har gitt skal gå til de som trenger det mest, og på en fornuftig måte. Det skal bli moro å bidra til at folket i vakre, grønne og frodige Shimbwe får velfortjent bistand!

Uansett hvor du drar i Afrika vil du finne en fotballbane. Det gjør ingenting om det er litt nedover her, litt oppover der og litt smalt på ene enden.

Forsker Steigedal til tjeneste! Fra høyre: Masai, oversetteren, Marion, Benifasi (landsbyleder), intervjuobjekt og gammel mann som selger bønneplantingshakker.

Opp og ned og opp og ned på bratte, sleipe og gjørmete stier.

A
15.12