Tid for rekreasjon

Ut i fra det jeg skriver på bloggen tror du sikkert at livet her er et evig slit med arbeid og studering. Vel, da tar du feil. Enkelte ganger må man koble ut, slappe av og lade batteriene. Det er fint å løpe oppover Kilimanjaro, men jaggu er det godt å være skikkelig lat noen ganger også. Siden været her er rimelig hett, spesielt for oss nordboere som er vant til å hive det som er av klær tvert gradstokken kryper opp på tosifret, tilbringes late dager gjerne ved et basseng. Oppvarmet basseng? Nei. Når temperaturen selv på de kaldeste nettene holder seg over 20 grader trengs ikke slik. Egentlig er det bare forfriskende deilig med en kald dukkert når solen steker som best/verst, det er jo uansett ikke så kaldt som i is på Frilsjøen.

Bassenget ved Keys Hotel er fint for late dager. Mat får man servert ved solsengen.

Denne helgen tilbrakte vi lørdag ved Keys. Ti minutters spasertur og man kan legge seg ned på en solseng mens kelnere varter opp med mat og forfriskelser. Jeg har jo så smått begynt å forberede meg på at jeg skal hjem en tur om tre uker og husker med GRU all mobbingen jeg måtte gå gjennom sist jeg kom hjem fra Afrika blek som en albino. Prosjekt vinterbrun er altså i gang. Det gikk ikke helt etter planen denne helgen, da jeg nå går under navnet Rudolf, men det blir, det blir. Jeg lærte en gang et visdomsord fra en engelskmann: "first you get red, then you get brown, then you get cancer". Per nå er jeg i overgangsfasen mellom de to første, den tredje biter ikke på meg.

Vi lånte med oss min managerkollega Marys eldstedatter. En utemt liten rakker.

På søndag var det på tide å prøve noe nytt. Man kan jo ikke ligge på Keys en hel helg. Derfor ble vi med store deler av hostelbefolkningen til Honey Badger. En resort noen kilometers kjøretur utenfor Moshi.

Honey Badger, et yndet sted i helgene.

Honey Badger, eller HB som det også kan kalles (må ikke forveksles med voksenbrusen som konsumeres på lugubre bygdefester), er et feriested med rom, basseng, bar og restaurant samtidig som det støtter prosjekter innen utdanning og arbeidstrening i nærmiljet. Man driver altså bistand mens man slapper på solsengen, et salgstriks som går rett hjem hos meg. Etter en håndfull timer med intensiv bistandshjelp ved Honey Badger nærmet helgen seg slutten og vi dro hjem til det bassengløse hostellet. 

Neste helg tror jeg det blir en noe mer spennende utflukt, når vi skal oppsøke Al-Shabaab i Kenya.

Manageren illustrerer Hostel Hoff. Er det fri flyt, nær døden eller en stjerne han prøver å imitere mon tro?

A
4.november