Arne og damene på safari

Etter turen opp Kilimanjaro trodde kanskje folk at jeg omsider skulle ta meg til fornuftige ting igjen, som for eksempel studier eller noe slags form for jobb. Hehe, ikke denne karen nei! Da stod en safari for turen. Safari er swahili og betyr egentlig reise, men vi wazungu (hvite) bruker det kun om fotojakt på den afrikanske savannen. Reiseselskapet var sterkt østrogendominert, Marion med søster, min egen søster, tante Ingvild og Sjøla. Arne og damene med andre ord. Da er det fint at det finnes bøker, slik at man har noe fornuftig å bryne hjernen på. Savannen altså, nærmere bestemt Tarangire og Ngorongoro stod på programmet. Tarangire er elefantpark nummer én i Tanzania, mens Ngorongoro, et vulkankrater er den nasjonalparken med høyest dyretetthet. Bereist som jeg er har jeg jo allerede vært på safari, derfor kunne jeg lene meg tilbake og nyte i stedet for å stresse med kameraet.

En giraff.

På den første av tre dager gikk turen til Tarangire sammen med guiden John og kokken Mr.D (D for Delicious, fordi maten hans er deilig). Noe av det første som slo meg er hvor utrolig avhengig jeg er av en guide på en slik tur. Enten er dyrene sabla godt kamuflert, eller så er jeg utrolig dårlig til å se dem (derfor jeg er en sjeldent dårlig jeger?). Men safari-John fikset biffen. MAKAN til syn! Det han så med det blotte øyet, mens han kjørte i 50 kilometer i timen på humpete grusvei, klarte jeg så vidt å se når vi stod stille, og jeg hadde kikkert! Vi fikk sett løver, giraffer, aper, antiloper etc etc. Men høydepunktet, uten tvil, var elefantene. Om elgen er skogens konge så er definitivt elefantene kongen av savannen!

Å få sett disse kolossene på 6-7 tonn på kloss hold er, bokstavelig talt, stort. To episoder skiller seg ut når jeg tenker tilbake på safarien. Første dag kjørte vi oss på en liten elefantflokk som beitet like ved veien. En stor manne-elefant strøk seg forbi bilen, så nært at det hadde vært null problem å klappe den på magen. Vi klappet den selvfølgelig ikke, da vi var passe opptatt med å sitte musestille i ubegrunnet frykt for monsteret som spaserte forbi.

Her er Mister Dumbo på besøk inne på campingområdet på Ngorongoro. Han stengte for veien til toalettet, den rakkeren!

På dag to fikk vi en ny stor elefantopplevelse. Guiden kjørte ned til en elv, hvor det visstnok var vanlig at elefantene slukket tørsten. Vi så 10-15 elefanter oppe i et skogholt på andre siden av elven, noe som var vel og bra. Et kvarter senere derimot, krydde det av elefanter, som lopper og lus hoppet de frem fra skogen og løp mot elven! Straks var bilen vår omgitt av om lag 100 eksemplarer av denne giganten av et dyr. Små elefantbarn som sprang mellom benene på moren, gamle hunn-elefanter med hengepuppene sinne og våryre elefantokser som slengte rundt seg kåthetssekretet som jeg ikke husker navnet på. Fint for oss mennesker at elefantene gir blanke i om vi er til stedet. De har ingen reelle fiender, og går akkurat der de vil når de vil.Ngorongoro ble besøkt på safariens tredje, og siste, dag. 20 ganger 20 kilometer fullspekket med dyr. Bøfler, sebraer, gnu, aper, elefanter og løver. Slående vakker natur og stor dyretetthet gir muligheter for flotte opplevelser. Ironisk nok ble den største opplevelsen på safarien, i hvert fall for min del, en episode helt uten action. Vi kjører på en humpete grusvei når sjåføren plutselig stopper opp. Noe er i gjære. Til venstre ser vi tre bøfler som slikker sol, noe som i og for seg ikke er så forbløffende. Til høyre derimot, ser vi intet mindre enn åtte løver som sniker seg fremover. Løvejakt! Løvene sprer seg ut i vifteform og kommer stadig nærmere bøflene. Den nærmeste er kanskje 20 meter unna på det nærmeste. Mange safaribiler har nå kommet til, og det må være 25-30 land cruisere som har stoppet opp for å se. Så skjer noe helt uventet. En sliten gammel bøffelokse kommer spaserende inn fra venstre, rett mot løveflokken. Avledingsmanøver? Selvmordsforsøk? Adrenalinjunkie? Bøffeloksen går rett inn i løvenes posterings-vifte. Stopper opp, ser seg omkring. Et par av løvene nærmer seg, sniker seg fremover i gresset. Men det tør ikke angripe, de er for mette i følge safari-John. Bøffelen går videre. Passerer samtlige løver, og går mot grønnere beitemarker som om ingenting har hendt.

En løve.

Selv om "bøffel-jakten" utviklet seg til et aldri så lite antiklimaks er det utrolig tøft å få komme så tett på naturen. Det kan man jo gjøre i Kristiansand Dyrepark også, sier du. Ja, hvis man vil se dyr innestengt i små bur. Under en safari i Tanzania får man se dyrene i sitt naturlige habitat. De er riktignok veldig vant til biler som kjører forbi på kloss hold, men man får likvel se en naturlig adferd i naturlige omgivelser.

Jeg elsker safari.

A
24.jan