Nordmenn har en lang og utrolig stolt historie på det Afrikanske kontinent. Helt fra da Danmark-Norge skippet ut slaver fra Ghana på 1600-tallet via den "lokale stoltheten" Christian Thams som hersket over drøyt 40.000 negerslaver i Mosambik for hundre år siden til de to kjekkasene som lekte Rambo i den kongolesiske jungelen, har vi stolte nordmenn spredd fryd og glede i de svartes land. Og nå er det min tur til å ta med våre flotte verdier til disse litt mindre siviliserte menneskene på Det Fortapte Kontinent.
Nå har jeg som mål å kanskje oppføre meg noe bedre enn de ovennevnte, selv om bakgrunnen er den samme. Jeg gjør dette for egen tilfredsstillelses skyld. Jeg skal ikke redde verden, jeg skal ikke engang redde et lite land. Det jeg derimot skal, er å kose meg, studere litt, trene litt og jobbe litt, samtidig som jeg får oppleve et eventyr jeg kan snakke om, og leve lenge på.
Turen går altså til Moshi, den litt søvnige og skitne byen ved foten av Kilimanjaro, som jeg var i for noen år tilbake. Bosted blir som sist, ærverdige Hostel Hoff (ja, det er oppkalt etter legenden David Hasselhoff), hvor jeg skal ha et visst ansvar for at ting går riktig for seg samtidig som jeg tar i mot nye frivilligarbeidere. For denne enorme arbeidsinnsatsen får jeg kost&losji så lenge jeg vil, og jeg vil, helt til neste mai er planen. Tradisjon tro skal jeg selvfølgelig blogge om alt det spennende jeg gjør, ser og opplever i dette for mange ukjente landet sør for ekvator. Ingen sak er for liten, for stor eller for alvorlig når Tanzi-Arne tar seg på tak. Håper det blir lesbart.
I morgen forlater undertegnede fedrelandet. På gjenhør!
Arne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar