Før jeg dro fikk jeg ustanselig spørsmål om hva jeg egentlig skulle gjøre her nede. For å være helt ærlig, jeg hadde ikke peiling! Eneste jeg hadde klart var at jeg fikk bo her gratis, noe som i bunn og grunn var tungen på vektskålen i spørsmålet om jeg skulle dra eller ikke (at jeg fikk med meg selskap var nok enda mer tungtveiende, men la oss ikke bli for klissete her).
Hostel Hoff huser altså opp til 28 frivillige og har en voldsom gjennomtrekk av folk. Mange er her bare en måned eller så, så jeg skal få overvære mange tårevåte avskjeder de neste ti månedene (ikke mine tårer naturligvis, da jeg er mann og ikke kjærring). Poenget er at eieren av hostelet ønsker en ansvarlig person (hehe, hun kjenner meg ikke veldig godt) som er på plass og kan bistå med smått og stort. Vi har også en lokal manager, men siden hun har vanlig arbeidstid og eieren er notorisk skeptisk til lokale folk, trengs det vestlige krefter her.
Mine arbeidsoppgaver er få og enkle. Jeg skal være til stede når det kommer nye frivillige (unntaket er på fredagskvelder når jeg er ute og drikker, da legger jeg igjen et lite personlig brev) for å vise dem rundt. Jeg skal også være oppdatert på hvem som er på huset, hvor de sover og hva de gjør på dagtid. Sistnevnte forutsetter at jeg også vet hva de forskjellige prosjektene innebærer, så derfor har jeg brukt den første tiden til å besøke alle prosjekter. Meget interessant å få et innblikk i alle de forskjellige områdene, noe som gjør det lettere for meg å velge prosjekt også, samtidig som jeg skal være i stand til å informere nye frivillige om våre samarbeidspartnere slik at de kan velge noe som passer dem. Oooog sist, men ikke minst, skal jeg sørge for at alle frivillige har tilgang til friskt, deilig og rent vann. Dette innebærer en konstant masing for å få samlet inn penger, ingenting som er morsommere!
Begrenst med arbeidsoppgaver her altså, men likevel vil jeg nok etterhvert (når min kjennskap til hostelet, byen etc etc øker) kunne være til god nytte for gjestene her.
Over og ut!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar