Jeg har aldri vært noen skikkelig entertainer som kan dra frem det ene trikset etter det andre i lystige lag. Det blir ikke mindre vanskelig å være underholdende når man til enhver tid må benytte seg av andrespråket sitt. Men når det kommer til å underholde jøder har jeg et ess i ermet, et "triks" som flere ganger har ført til stående applaus fra Guds utvalge folk.
Er dette noe du har plukket opp på stilige amerikanske filmer, eller stjålet fra en tilfeldig casanova spør du kanskje? Nei, dette er noe jeg lærte av Anlaug Aas, tidligere prestefrue i Meldal, og min kristendomslærer på barneskolen. Det er ikke til å legge skjul på at jeg aldri var noen stor fan av dette faget, men det har vist seg at jeg faktisk lærte noe som jeg har kunnet bruke i ettertid.
Forrige torsdag var det avskjedsfest for en amerikansk dame. Samtalen gikk en smule tregt, til jeg fant at hun var av jødisk herkomst. Da måtte jeg selvfølgelig dra i gang "Hevenu shalom aleichem" - sangen som får enhver jøde til å juble i begeistring. På tilnærmet perfekt hebraisk (med mitt magiske språkøre sitter selv dette heslige harkespråket som et skudd) måtte jeg selvfølgelig synge dakapo for å tilfredsstille begge mine jødiske "samboere". De hadde tydeligvis ikke forventet å få en hebraisk avskjedssang servert av en selverklært hedning fra det kalde nord, pussig nok... Fornøyd kunne jeg konstatere at nok en gang hadde gitt jøder underholdning fra øverste hylle.
Neste uke kommer det en italiener hit, så for tiden øver jeg inn et Ramazotti-nummer.
Jeg har sagt det før; Ingen lærdom er unyttig. Man vet aldri hva man får bruk for. Vi gleder oss til forestilling på ymse språk når du kommer hjem.
SvarSlett