Ah, endelig er jeg tilbake der jeg hører hjemme - på Internettet! Ting går sakte her, men omsider har jeg da et fungerende USB-modem så jeg kan oppdatere denne fantastiske bloggen. Farten er såpass bra at jeg nok kan laste opp bilder etterhvert også, gled eder!
Jeg har altså sjekket inn på Hostel Hoff, et hostel primært for folk som vil jobbe som frivillig (om det ikke tilfeldigvis er ledig rom kreves det en minimumslengde på en måned på oppholdet) i nærmiljøet. En liten hvit oase i en ellers kulørt hverdag. Etter vår vestlige standard ramler det ikke akkurat stjerner på dette establisementet, men for unge mennesker som reiser på et stramt budsjett gjør det så absolutt susen. Relativt rene rom, ikke altfor mange dyr innendørs (har ikke sett en eneste kakkerlakk i teltet mitt (ja, jeg bor i et telt) så langt - bank i bordet!) og to måltider dagen er mer enn nok for min del.
Per nå er vi smekkfull, noe som betyr at det er 28 innlosjerte gjester fra rundt om i verden. Amerikanere, briter, irer, nederlendere, australere, svensker og dansker. Godt med flere som har engelsk som andrespråk, så kan vi le av hverandre når vi sier uforståelige ting som "how much is the clock?" eller spør om å få låne "the ash trash". Dog har jeg et litt ambivalent forhold til dansker. Det irriterer meg voldsomt at jeg akkurat ikke forstår hva de sier, samtidig har de en aksent som minner meg om Uti vår hages kamelåså-sketsj (søk den opp på Youtube om du ikke har sett den) noe som letter på humøret. I dag kom riktignok en av danskene til nytte. En fysioterapeut med idrettsskader som primærfelt skal få meg i stand til å gjennomføre halvmaraton i september - kenyanerne skal bli slått av den hvite mann! Jeg har også fått trimmet svorsken min med en englender som snakker OK svensk, så nå vet jeg akkurat hvordan Skavlan har det og har fått stor forståelse for hans knoting.
Mer om livet ved hostellet kommer nok senere, sammen med mye annet snææææcks!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar