Sjøla ytret et sterkt ønske om å høre om flere av
prosjektene som ”vi”, det vil si organisasjonen Path To Africa (PTA),
samarbeider med, så i dag kan jeg skrive om organisasjonen jeg besøkte forrige
uke - BCC. Som tidligere nevnt driver ikke PTA noen prosjekter selv, men
samarbeider heller med lokalt forankrede prosjekter.
BCC er et prosjekt drevet av Evangelical Lutheran Church in
Tanzania, i tett samarbeid med lutheranske kirker i USA som sender penger, som
jobber med barn med psykiske og fysiske handikapp. I Norge er vi vant til å se
folk i alle varianter og fasonger. Ingen blir videre sjokkert over å se et
menneske med Downs syndrom eller et barn uten bein. Ja, det har sågar blitt
populær TV-underholdning av å se folk med alle slags tenkelige handikapp bakse
rundt i skogen mens Lars Monsen sier at det ikke er langt igjen til
leirplassen. I Tanzania er det derimot stor skam forbundet med å ha et barn med
handikapp. Føder du et barn med for eksempel Downs syndrom er det enten ondskapsfull
heksekunst eller en straff fra Gud noe som bringer stor skam over familien. Dette har ført til at slike
barn, som ikke kan gå på en normal skole som oftest blir holdt hjemme. Å sitte
uten selskap i et knøttlite hus bygd av møkk i en fattig landsby i utkant-Tanzania
er ikke helt optimalt med tanke på å utvikle den fysiske og mentale
kapasiteten.
Dette ville BCC, det vil si den lokale lutheranske kirken,
gjøre noe med. I dag har BCC elleve dagsenter spredt rundt i Moshi. Flere av
disse sentrene ligger i tilknytting til en lokal skole for å sikre sosial integrering
av handikappede barn. På hvert senter får barn fysisk trening av mer eller
mindre trente fysioterapeuter samt enkel skoleundervisning. Jobben til vestlige
frivillige blir å bistå de lokale terapeutene med ny kunnskap, nye øvelser samt
daglig pleie av barnene.
Du synes dette høres ut som et bærekraftig, gjennomtenkt og for
øvrig fantastisk foretak? Vel, dette er ikke alt. Et stort problem for foreldre
med pleietrengende barn er at de ikke har anledning til å forlate hjemmet for å
jobbe, således oppstår en prekær mangel på penger. Dette problemet blir løst
ved at barnene kan være på BCCs dagsenter mens foreldrene kan jobbe. BCC tilbyr
også foreldrene som har ønske om en egen business mikrolån som starthjelp.
Det
er vel unødvendig å si at jeg ble meget imponert av hvordan BCCs arbeid
utføres. Det er prosjekter som dette som faktisk kan utgjøre en forskjell! Ved
en senere anledning vil jeg skrive om hva jeg fikk se når jeg besøkte fire av
de elleve sentrene. Under følger et par linker til de to største
samarbeidspartnerne til BCC.
http://www.impact-the-world.org/
http://www.mosaicinfo.org
http://www.impact-the-world.org/
http://www.mosaicinfo.org
Arne
2.august
-29-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar