Meldal Frisørsalong versus Head2Head

Jeg har  altså kastet meg på fjolletrenden som tidligere var forbeholdt jåledamer og de litt mer fargeglade herrer, jeg klipper meg, til frisør, mer enn to ganger i året, selv om det smerter at jeg har blitt så hårreisende (pun intended) opptatt av eget utseende. Gudene vet hvordan jeg blir når jeg nærmer meg 40-årskrisen. Vi snakker sannsynligvis botox, hårtransplantasjon og fettsuging, ukentlig.

Saken er den at jeg skal befinne meg både lang og lenge borte fra Meldal Frisørsalong, eller "sjå ho Guri" som det heter, at jeg rett og slett må finne alternativer. Løsningen har blitt å "sjå'n Snurban". Mannen som klipper meg heter sannsynligvis ikke Mr. Snurban, men du skjønner nok hvor han har sin etniske tilhørighet hen slik. Jeg tør nemlig ikke klippe meg oss vaskekte afrikanere, i frykt for at de skal trøske av meg det som er av fine kommunegrå lokker. Som med alt annet lokalt må dette sammenlignes med hvordan ting er hjemme. Håper det er greit at jeg snikreklamerer heftig for Meldal Frisørsalong.

Når jeg ankommer salong Head2Head sitter Mr.Snurban utenfor og røyker rullings. På vei til hårvaskeinnretningen noterer jeg meg at han ikke vasker hendene før han gjør seg klar ved frisørstolen. Hårvask ja. I utgangspunktet er jeg ikke særlig begeistret for kroppskontakt, men hårvask er noe jeg forbinder med et utrolig velbehag, en rolig hodebunnsmassasje utført av forsiktige hender. Vel, dette var tankene jeg hadde om hårvask før jeg kom til Head2Head. I det jeg la hodet bakover, så langt bakover som praktisk mulig, kjente jeg en smal metallring som trengte seg inn i nakken. Samtidig kom det to engangshanskehender og lugget og slet i håret mitt. En stund var jeg usikker på om jeg befant meg i et torturkammer eller en frisørsalong, og tankene dreide i retning skumle SS-kjellere i et dystert og regnfullt Berlin. Jeg kviknet først til når det iskalde vannet vasket ut shampooen. 

Torturredskapen, og torturisten kan sees på dette bildet. Neste gang møter jeg opp nyvasket.

Etter den mindre hyggelige starten gikk turen til Herr Snurbans stol. Han var i perlehumør og jeg visste jeg var i trygge hender når han la vekt på at jeg egentlig ikke hadde noe jeg skulle ha sagt siden han var den som satt med en spiss saks i hånden. Deretter fortalte han hvordan vi vestlige griser som bruker fingrene som kam ødelegger for hele den store kamindustrien, selvfølgelig med et glimt i øyet og glis om munnen. Etter å ha slått an tonen gikk han amok med både saks, maskin og tynnesaksen. Helt til det var så lite igjen at jeg tror det må være en slags rekord. 20 minutter totalt. Han er kjapp, denne Snurban.

Snurban i aksjon med en annen kunde.

Ved endt klipping ble håret mitt, som seg hør og bør, vannkjemmet av den raske frisøren. Jeg var bare sånn passe fornøyd, men når det hele, vask+klipp, kostet meg 32 kroner, ble humøret bedre Her har norske frisører noe å lære.

Meldal Frisørsalong vinner altså på hårvask, overlegent. Mens der de står for komfort og velbehag scorer Head2Head skyhøyt på tempo og pris. For en tidel av norsk pris, og på under halve tiden, fikk jeg en hårfrisyre som er helt grei, selv om de to første "komplimentene" jeg fikk var "different" og "jææææ du ha nå vårte skamkløpt" (gjett hvem som kom med den siste...). Kort oppsummert er jeg svært tilfreds med det lokale frisørtilbudet, selv om bildet nedenfor tilsier noe annet.

Hårete Arne er tydeligvis mer tilfreds med tilværelsen enn "skamklipte" Arne.

A
8.nov