I følge Wikipedia er kun 5% av arbeidsstyrken i Tanzania arbeidsløs, noe som må sies å være imponerende. Samme nettside rapporterer at 90% sysselsettes gjennom det ekstremt lite effektiviserte landbruket. Altså har vi 5% igjen, som jobber med ALT mellom himmel og jord. Likevel går det rundt, på tross av utdaterte hjelpemidler og et blytungt byråkrati, underlig nok. Her har jeg også fått sett et hardt presset arbeidsmarked, hvor oppfinnsomheten er stor når folk øyner muligheten for å tjene seg en liten slant. En av mine favoritter, når det kommer til rare jobber, er vekterne. Jasså tenker du, har de vektere i slike land også? Securitasvakter som labber rundt med håndjern i ene hånden og kaffekoppen i den andre? For å passe på småkriminelle gategutter som nasker og lager ugagn kanskje? Neida, jeg snakker om de som står langs hovedgatene i Moshi med badevekter. Ja, dette er faktisk en jobb. Ja, her livnærer folk seg på å stå langs gaten med en vekt.
En av de større, penere, vektene i Moshi.
I et land hvor teknologiske innretninger i hjemmet slett ikke er alle forunt har altså noen smarte sjeler funnet ut at DETTE kan man gjøre penger på! En idé som kanskje kan overføres til Norge? Hvis en tigger stilte seg til med en vekt, i stedet for en kaffekopp, ville han kanskje fått samlet sammen mer penger enn ved tradisjonell tigging? Samtidig ville han jo gjort nytte for seg. I Norge, et land hvor fedme er blant de største helseproblemene, kunne dette vært viktig informasjonsarbeid. Rett og slett et slag for folkehelsen!
Jeg betalte 200 tanzanianske shillings, drøyt 70 øre for å veie meg. Ikke store summen det er snakk om. Den viste jo bortimot korrekt antall kiloer til og med. Dog har jeg aldri sett noen andre gå på vekten her, noe som kanskje er grunnen til at "vekterne" gjerne supplerer inntekten med å selge sko eller noe annet dilldall.
Hilsen steinbukken (ikke vekten).
20.sept
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar